Oslo Early | Labyrinten - Paolo Pandolfo

Address

Arne Garborgs plass 4,
0179 Oslo

Oslo Early | Labyrinten - Paolo Pandolfo

Description

Paolo Pandolfo- viola da gamba Amelie Chemin – viola da gamba Thomas Boysen – barokkgitar Paolo Pandolfo skriver om programmet: Den franske gambisten Marin Marais (1656 -1728) var Solkongens hoffgambist. Musikken hans har gjennom tidligmusikkbevegelsen på 70-tallet og musikere som Jordi Savall og Wieland Kuijken blitt for klassisk musikk å regne. Selv satt ved siden av de store komponistene som François Couperin og Jean-Philippe Rameau, blir Marais’s musikk svært fargerik. Knapt noen annen komponist i barokken har så mange komposisjoner som beskriver utenommusikalske fenomener. De finnes ingen grenser for hva han forsøker å beskrive gjennom musikken. Her finner vi karakterstykker, historier, personligheter, lyder og situasjoner – en labyrint av fortellinger. Selve komposisjonen «Labyrinten» ble i sin samtid beskrevet som et stykke som utforsker alle typer følelser, fra frykt til illusjon, fra desperasjon til håp, men som avslutter den musikalske reisen gjennom mange tonearter med en lykkelig chaconne. Det finnes knapt noe som ligner i hele barokken. Marin Marais er en sann historieforteller som ser på livet med et lurt smil samtidig som han er i stand til å frambringe de mest intense og dramatiske øyeblikkene. Han byr lytteren på lekende toner hvor forskjellige instrumenter imiteres – alt fra sekkepipen via gitaren til en marsj fra den tyrkiske ambassadøren (Marche Persanne). I «Jeu du Volant» spiller vi en tidlig form for badminton hvor fjærballen flyter fra den ene til den andre siden av nettet. “Tombeau pour Mr. de Méliton» er en dyp meditasjon over menneskets skjebne og død mens “Tableau de l’Operation de la Taille» beskriver en gallestensoperasjon uten anestesi hvor alle trinnene i den smertefulle operasjonen blir behørig beskrevet og hvor pasienten på mirakuløst vis overlever. Værfenomener som stormer har alltid fascinert komponister, og Marais viste seg tidlig som en mester i sjangeren. Stormscenen fra operaen «Alcyone» utfordrer instrumentene med en ultra-rask rekke av «forblåste» toner. Marais’ «Tourbillon» fra hans andre bok med gambestykker er et konsentrert eksempel av dette berømte orkesterstykket.